Fjordman

Den flerkulturelle verdenskrigen

Fjordman fikk kjeft av Anders Giæver i VG for å være ”retorisk rabiat”. Det er selvsagt mulig at jeg er det, men det kan også hende at jeg ser noe VGs kommentator ikke ser, eller vil se. Ja, jeg tror dette er de tidlige fasene av en verdenskrig, og jeg tror det er såpass mange som begynner å ane det nå at det ikke lenger bare kan avfeies som paranoia. I beste fall er vi ubehagelig nær en verdenskrig. I den grad jeg har tatt feil av noe hittil, er det faktisk at jeg har undervurdert problemet. Det som skjedde, og fortsatt pågår i Frankrike, var 100 % forutsigbart. Det var like forutsigbart at Jihad-opptøyene raskt spredte seg til land som Belgia, Nederland og til og med Danmark, om enn i mindre omfang. Det overrasket meg imidlertid litt at det skjedde så tidlig. Om fem år kanskje, om ti år sannsynligvis, om femten år definitivt, men ikke allerede nå. Selv Bat Ye’or, som har oppfunnet begrepet ”Eurabia” om det islamiserte Europa, var noe forbauset over dette, så jeg er i godt selskap.

Det Frankrike som vi kjenner er ferdig og vil bryte sammen. Selv om de skulle hermetisk lukke grensene, hvilket de ikke kommer til å gjøre, er det nå så mange muslimer innenfor landets grenser, og med et så høyt antall barn, at borgerkrig sannsynligvis er uunngåelig. Med mindre franskmennene kort og godt gir opp og aksepterer islam, noe som ikke er utenkelig. Flere andre vesteuropeiske land er like bak i køen, særlig Nederland, Belgia og Sverige, men også deler av England, Danmark og Tyskland. De ligger klare som dominobrikker, som vil falle over i tur og orden når de virkelige problemene starter. Norge ligger ikke like ille til, men vi er raskt på vei mot det samme problemet, når innvandrere snart vil dominere hele Osloregionen og flere andre av våre større byer. Det er liten grunn til å forvente noe annet resultat her.

Det enkle faktum er at den franske staten for lengst har mistet kontrollen over deler av sitt eget land. Dette begynte slett ikke i 2005, det ble bare svært tydelig nå. Det finnes store, og stadig flere, soner der muslimske grupper kontrollerer gatene og der sharia er lov. En kvinne ble i fjor steinet til døde, ikke i Afghanistan, men i Frankrike. Er Frankrike på vei til å bli en ”failed state”, ikke i Sentral-Asia eller Afrika, men midt i hjerte av Europa? Det er et land som har anslagsvis 500 atomstridshoder, noe som gjør dem til den tredje største atommakten i verden, etter USA og Russland. Vil Frankrike bli det tredje muslimske landet med atomvåpen, slik Mark Steyn spør, etter Pakistan og Iran?

Det vi ser nå er at muslimske innvandrere holder ett av de største og viktigste landene i Europa, EUs drivkraft og fast medlem av FNs Sikkerhetsråd, som gissel. De har demonstrert at de kan utfordre hele landets politistyrke, og holde stand. De har i realiteten truet til seg vetomakt over all fransk politikk i fremtiden. Franske myndigheter kan aldri igjen gjøre noe, verken hjemme eller på den internasjonale arenaen, uten å ta hensyn til muligheten for en eksplosjon fra sin raskt voksende og stadig mer aggressive hjemlige femtekolonne. Kan Frankrike da lenger regnes som et vestlig land, eller er det i praksis en arabisk-muslimsk koloni? Og holdes ikke nederlendere, engelskmenn og dansker i stadig større grad som gisler i egne land på samme måte? Den konstante trusselen om terrorangrep gjør at muslimer kan presse frem stadig nye innrømmelser, og i stigende grad kneble den ytringsfriheten som hele demokratiet er avhengig av. Europeisk demokrati er nå i større fare enn det har vært noen gang siden nazismens fremvekst på 1930-tallet, kanskje større.

Som Hans Rustad skriver: Nazistene og kommunistene tok makten over sine samfunn mot alle odds. De gjorde det fordi deres tro var så mye sterkere enn motstandernes, som var splittet. Islam har en like sterk tro. Vi har delt opp vår verden i mange deler. I islam tilhører hele mennesket islam. Det er en skremmende og fascinerende forestilling. Det løser en masse problemer. På 30-tallet ble det kalt den totalitære lengsel.

Det eneste som kan hindre krig i større skala nå er at Vest-Europa kort og godt gir opp, og aksepterer islamsk overhøyhet: Eurabia. Det er slettes ingen umulighet, i praksis er det bare en fortsettelse av dagens appeasement-politikk, men jeg tror personlig at man vil få en nasjonalistisk motreaksjon som vil skape krig i flere land. Det vil da i prinsippet være tre mulige utfall: 1. Islam underlegger seg Vest-Europa, 2. Islam blir kastet ut av Vest-Europa eller 3. Balkanisering. Muslimer og ikke-muslimer deler Vest-Europa mellom seg, i et komplisert kart med flere islamske mini-stater a la Kosovo. Dette er fullt i samsvar med islams lære, som sier at de vantro enten skal underkaste seg eller kriges mot. Den innvandringen som har pågått de siste tiårene er ett av de største feilgrepene som er begått i moderne europeisk historie.

Stort sett alle steder der islam har gjort sitt inntog i verden i løpet av de siste 1400 årene er resultatet blitt krig og voldshandlinger, der enten den opprinnelige befolkningen blir utslettet og/eller islamisert, eller der man får meget langvarige kriger om territorium. Bevisbyrden ligger strengt tatt på de som hevder at resultatet skulle bli noe annerledes i Europa. Det som skjer i Frankrike tyder dessverre ikke på det.

Helle "Hamas" Klein i Aftonbladet snakker om at svenskene trenger å "oppdatere sin svenskhet". I den svenske debatten er det nå blitt intolerant og rasistisk å i det hele tatt snakke om at "vi" skal integrere "dem". Sagt på en annen måte: Problemene vi ser nå i Europa skyldes at det er så provoserende mye igjen av den innfødte, vestlige kulturen. Vi må derfor intensivere vårt arbeid med å utslette den. Det synes å være elitenes konklusjon. Den flerkulturelle ideologien er slått feil, og svaret på det er.....enda mer flerkultur. Det er akkurat den samme logikken som ligger bak den nye diskrimineringsloven her hjemme. Konklusjonen på kritikk av din ideologi er å forby opposisjon til den. Det fungerte jo så godt i det gamle Sovjetunionen, med multikulturalismens eldre stebror kommunismen.

Det illustrerer også min påstand om at den flerkulturelle ideologien dypest sett er en hatideologi, bygget på vestlig selvhat og et ønske om å utslette den jødisk-kristen kulturen i Europa. De jødisk-kristne verdiene allerede har forvitret i flere generasjoner, og at det pågår en aktiv kampanje for å fjerne de siste restene av dem. Dette skjer i alle vestlige land, men mer i noen enn i andre. Sverige er et ekstremt tilfelle, der det er noe som ligner ren hets mot alt som kan oppfattes som "svensk". Dokument.no har sitert Finkielkraut tidligere på at ”Europa ikke lenger elsker seg selv”, og at konklusjonen på Auschwitz blir å utrydde absolutt hele kulturen som ledet frem til det, og til kolonitiden. Det er dette, ikke noen misforstått toleranse, som ligger til grunn for det flerkulturelle innvandringssamfunnet. Vi er vitne til et kontinents kulturelle selvmord. Islam er egentlig sekundært i dette. Det minner mer om et barmhjertighetsdrap på en hel sivilisasjon: Europa er lei av å leve, islam gjør bare slutt på dets lidelser. Europa har kjempet i 1300 år for å holde islam ute av kontinentet. I dag inviterer vi dem hit, betaler dem for å kolonisere oss og forbyr alle å kritisere dem. Europa hater seg selv og vil gjerne erstattes av noe annet. Muslimene har ventet på muligheten i over tusen år, og lar seg ikke be to ganger.

For øvrig er analysen til multikulturalistene riv, ruskende gal. Muslimer har intet ønske om å bli ”mer inkludert” i vårt vantro, vestlige samfunn. Deres religion forbyr det. De er her for å ta over vårt samfunn innenfra, eller i det minste avskjære seg fra det, samtidig som de kan nyte de økonomiske og teknologiske fruktene av det. Personlig tror jeg at en islamsk reformasjon er meget lite sannsynlig, ettersom islam og kristendommen kort og godt er grunnleggende forskjellige på vesentlige punkter. Forøvrig er det en av multikulturalismens "dirty little secrets" at en islamsk reformasjon, dersom den rent teoretisk skulle skje, høyst sannsynlig ville bli meget langvarig og voldelig, og gå tvers igjennom Europas storbyer. Den kristne reformasjonen var ikke akkurat noen piknik da den pågikk, og det var på et tidspunkt da man ikke hadde tilgang til atomalderens teknologi.

Mantraet om at ”mangfold er et gode i seg selv” blir gjentatt i blinde, uten at særlig mange spør om det faktisk er riktig. Premissene er at verden er stor og kompleks, og at å motta impulser fra så mange kulturer som mulig derfor er nyttig. Selv om dette skulle være riktig, hvorfor i all verden skal det være et argument for innvandring? Vi har internett, globalt fjernsyn og reiser over hele verden hyppigere enn noensinne. Vi mottar flere kulturelle impulser en vi rekker å fordøye, selv om vi bor i et monokulturelt samfunn.

Det landet i Vest-Europa som kanskje gjør det best i teknologi er også det som har tatt i mot færrest innvandrere: Finland. Nabolandet Sverige har tilsvarende skyhøy kriminalitet, og ledende svenske akademikere mener velferdsstaten allerede er avgått ved døden, ikke minst takket være utgifter på titalls milliarder hvert år grunnet innvandring. Flerkulturelle Libanon og Jugoslavia fikk borgerkrig, mens monokulturelle Norge hadde fred og stabilitet. Dersom ”mangfold er et gode i seg selv” og et konkurransefortrinn, hvorfor er da ikke afrikanske land med sine mange etniske grupper blant verdens rikeste?

Statsmaktens primære, noen ville si det burde være den eneste, oppgave er å opprettholde ro og orden i landet, å vedta lover etter folkets ønsker og til folkets beste og å sørge for at disse lovene blir overholdt. Det er smertelig klart at franske myndigheter ikke lenger klarer å opprettholde lov og orden i sitt eget land. Det ble sagt at situasjonen ”var tilbake til det normale” da hundre biler ble satt i brann hver dag, hvilket tilsvarer godt over 30.000 biler (!) per år. Dersom dette er ”normalt”, bør vi kanskje definere hva som egentlig kan karakteriseres som geriljakrig. Den skatten franskmenn betaler, som skal gå til å opprettholde landets lover, er tydeligvis bortkastet. Hvorfor skal franskmenn da fremdeles betale skatt, når statsmakten ikke overholder sin del av kontrakten? Det samme spørsmålet kan stilles i større byer over hele Vest-Europa, der aggressive innvandrergjenger i stadig høyere grad regjerer gatene.

Til og med i det en gang så fredelige Norge meldes det om foreldre som må kjøre barna sine til skolen fordi innvandrergjenger venter på dem utenfor. Ikke bare i de største byene, men også i mange av de mindre. I Kristiansand meldes det om norske skolegutter som har voldsalarm etter trusler og overfall fra innvandrere. På Grenland rapporteres det om jenter helt ned i femtenårsalderen som tvinges til å ha sex med kosovoalbanske bander. Samlet sett dreier det seg kanskje om tusenvis av norske barn som daglig, ukentlig lever i et lite frykthelvete i sitt eget land, uten at samfunnet greier å beskytte dem. Pers foreldre ser at deres skattepenger ikke gjør at myndighetene klarer å forhindre at en gruppe pakistanere truer deres sønn for penger og mobiltelefon gjentatte ganger. Samtidig ser Pers foreldre at deres skattepenger går til å betale nye moskeer og morsmålsundervisning for de samme pakistanerne. Hvorfor skal de gidde å betale det? Betyr skatt ikke da i praksis at man betaler andre for å kolonisere oss?

Når en kritisk masse av mennesker begynner å tenke slik, vil tilliten til våre myndigheter og institusjoner som demokratiet bygger på gradvis bryte sammen, og da vil hele vårt samfunnssystem gå sakte i oppløsning. Det snakkes allerede om borgervern flere steder, og i Sverige dukker det opp tilfeller av selvtekt. Da er alt lagt til rette for borgerkrig. ”Nå er krigen kommet!” ropte grupper av unge muslimer i gatene i Nederland i kjølvannet av opptøyene i Frankrike. De tok det for gitt at krigen ville komme. Kanskje ventet de utålmodig på at deres Jihad kunne starte på alvor. De må nok ikke vente lenge. Den eurabiske borgerkrigen vil antageligvis begynne før 2020, ikke 2050 slik noen snakker om. De fleste av dem som leser dette komme til å få se resultatene av flere tiårs innvandringsgalskap. Sannsynligvis vil det dreie seg om flere lavintensitets borgerkriger som gradvis smelter sammen til en, stor krig: ”Den flerkulturelle verdenskrigen".

Sjefen for Statistisk Sentralbyrå gjentar igjen og igjen at det er "lite innvandring til Norge", og pakker sine argumenter inn i mye statistikk. Dette er en klassisk hersketeknikk som brukes for å få vanlige folk til å føle seg små og dumme. Faktum er at innvandringsdebatten ikke er komplisert i det hele tatt. Den global befolkningen er nå på over 6 milliarder mennesker, og fremdeles voksende. Vi har også raskere kommunikasjonsmidler enn noen gang tidligere. Kombinasjonen av historiens største befolkningsvekst og historiens raskeste kommunikasjoner gjør at vi står med begge beina midt oppe i den største og raskeste folkevandringen i menneskehetens historie. Til sammenligning var den samlede globale befolkingen tretti ganger mindre under det som er blitt kalt Folkevandringstiden, etter Romerrikets fall. Og man hadde ikke fly, tog eller bil på den tida. Små land som Norge vil kort og godt bli knust under dette dersom vi ikke kjører en knallhard innvandringspolitikk. Dette er ikke paranoia i det hele tatt, bare en enkel lesning av tall.

Islamistenes mål er islamsk verdensherredømme. Punktum. Dette er fullt i tråd med islamsk lære slik den har vært siden Muhammeds tid. Det har ingenting med fattigdom, Bush, Blair, Guantanamo Bay, Irak eller Israel å gjøre, slik papegøyene på venstresiden gjentar til det kjedsommelige. Den vestlige sivilisasjonen står i veien for islamsk verdensherredømme. Europa må derfor knuses eller tvinges til å underkaste seg islam. Våre demokratier skal langsomt kveles innenfra gjennom muslimsk innvandring, og vi skal terroriseres med jevne mellomrom til vi av ren frykt gir etter for alt muslimene dikterer oss, til all krtikk av islam forbys eller trues til taushet.

Denne situasjonen var dessverre fullt forutsigbar. Innvandringspolitikken som har vært ført de siste tretti-førti årene, kombinert med den idiotiske ideen om et flerkulturelt samfunn, kommer til å bli stående som et monument over menneskelig dumhet. Vi lar millioner av mennesker fra en kultur som hater oss og har prøvd å knuse oss i over tusen år bosette seg i våre største byer, og så presterer vi å bli overrasket over at Europa stadig mer minner om en krigssone. Mens storbyene i Vest-Europa ligner trykkokere av etniske spenninger som følge av innvandringen, og Europa utsettes for de største folkevandringene i menneskehetens historie, selv større en Folkevandringstiden etter Romerrikets fall, sitter våre eliter og sier vi skal ØKE innvandringen.

Dess mer det blir klart at det flerkulturelle eksperimentet har mislyktes katastrofalt, dess hardere presser elitene på for at det skal gjennomføres. Selv om det setter helt grunnleggende rettssikkerhet til side. Ideen om et flerkulturelt samfunn, tvungen kulturell likhet, er en like farlig utopi som kommunismen, ideen om tvungen økonomisk likhet. Akkurat som kommunismen skadet Øst-Europa for generasjoner, vil det flerkulturelle idealet skape dype sår i Vest-Europa. Kanskje ødelegge byer og hele land for alltid. Islam i enhver form er uforenelig med vestlig demokrati, og kan ikke "integreres" mer med vår kultur mer enn ild kan integreres med vann. Muslimsk innvandring vil få katastrofale konsekvenser for Europa, og våre barn og barnebarn kommer til å betale regningen for vår feighet og dumhet.

Det er en fullstendig avpsoring å i det hele tatt hinte om at krigen i Irak er skyld i de terroraksjonene vå nå ser i Europa. Da nazi-Tyskland ble stadig mer aggressive på midten av 1930-tallet var deres forhandlere med vestmaktene instruert om at dersom deres krav ble møtt, skulle de umiddelbart komme med nye. Alle de "rimelige innrømmelsene" som demokratiene kom med, også kalt "appeasement", skapte bare mer forakt for deres svakhet hos deres anti-demokratiske motstandere. Det mest groteske eksempelet var da Tsjekkoslovakia ble kastet til ulvene, og Chamberlaine proklamerte "Peace in our time".

Kanskje er Israel vår tids Tsjekkoslovakia, et lite land som de store landene gjerne vil kaste til ulvene for å redde sitt eget skinn. De skjønner ikke at det lille offerlammet bare vil skjerpe ulvenes appetitt, før de går løs på resten av saueflokken. Vi fant rasjonelle grunner og unnskyldninger så lenge selvmordsbomberne bare gikk løs på jødene i Israel. Plutselig finner vi ut at de fortsetter med oss, og da har vi egentlig fortjent det.

Kanskje er det kvinnene i Europa som er vår tids Tsjekkoslovakia. Særlig innvandrerkvinnene, der altfor mange blant dem holdes innesperret og utenfor vårt fellesskap, uten at vi gjør mer enn halvhjertede forsøk på å hjelpe dem. Kanskje er det våre egne kvinner, som i økende grad i europeiske storbyer må gå i frykt for aggressive gjenger av muslimske innvandrere som trakasserer "hvite, vantro horer", mens et nesten samlet pressekorps ser en annen vei og skriver enda en artikkel om hvor fæle USA er.

Det er godt mulig at våre etterkommere vil omtale dette som "multikulturalismens verdenskrig", slik første verdenskrig var imperialismens verdenskrig, andre verdenskrig var fascismens verdenskrig og Den kalde krigen var kommunismens verdenskrig. Fascismen skapte en varm verdenskrig, kommunismen en kald en. Multikulturalismens verdenskrig er bare i sin spede begynnelse, men ting tyder på at den kommer til å bli meget varm.

posted by Unknown @ 2:11 AM